| Chapter 6 |
1 | Men som medarbeidere formaner vi eder også at I ikke forgjeves må ta imot Guds nåde.
|
2 | Han sier jo: På den tid som behaget mig, bønnhørte jeg dig, og på frelsens dag kom jeg dig til hjelp. Se, nu er en velbehagelig tid, se, nu er frelsens dag!
|
3 | Og vi gir ikke i noget stykke noget anstøt, forat ikke tjenesten skal bli lastet,
|
4 | men viser oss i alt som Guds tjenere: ved stort tålmod i trengsler, i nød, i angst,
|
5 | under slag, i fengsler, i oprør, i strengt arbeid, i nattevåk, i faste;
|
6 | ved renhet, ved skjønnsomhet, ved langmodighet, ved godhet, ved den Hellige Ånd, ved uskrømtet kjærlighet,
|
7 | ved sannhets ord, ved Guds kraft, ved rettferds våben på høire og venstre side;
|
8 | i ære og vanære, med ondt rykte og godt rykte, som forførere og dog sanndrue,
|
9 | som ukjente og dog velkjente; som de som dør, og se, vi lever, som de som refses og dog ikke ihjelslåes,
|
10 | som bedrøvede, men alltid glade, som fattige, som dog gjør mange rike, som de som intet har og dog eier alt.
|
11 | Vår munn er oplatt mot eder, I korintiere, vårt hjerte har utvidet sig.
|
12 | I har ikke trangt rum hos oss, men det er trangt i eders hjerte.
|
13 | Men like for like - jeg taler som til barn - utvid også I eders hjerter!
|
14 | Dra ikke i fremmed åk med vantro! for hvad samlag har rettferd med urett, eller hvad samfund har lys med mørke?
|
15 | Og hvad samklang er det mellem Kristus og Belial, eller hvad lodd og del har en troende med en vantro?
|
16 | Og hvad enighet er det mellem Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo iblandt dem og ferdes iblandt dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
|
17 | Derfor, gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier Herren, og rør ikke ved urent, så skal jeg ta imot eder,
|
18 | og jeg vil være eder en far, og I skal være mig sønner og døtre, sier Herren, den Allmektige.
|