| Chapter 36 |
1 | Til sangmesteren; av Herrens tjener, av David.
|
2 | Syndens ord til den ugudelige er i mitt hjertes innerste*. Det er ikke gudsfrykt for hans øine. / <* d.e. jeg må tenke på hvorledes synden kunngjør den ugudelige sin vilje.>
|
3 | For en smigrer ham i hans øine ved å finne hans synd, ved å hate ham*. / <* d.e. det smigrer ham at man kjenner hans synd og hater ham derfor.>
|
4 | Hans munns ord er urett og svik; han har latt av å fare viselig frem, å gjøre godt.
|
5 | Han optenker urett på sitt leie, han stiller sig på en vei som ikke er god; det onde hater han ikke.
|
6 | Herre! til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet inntil skyene.
|
7 | Din rettferdighet er som veldige fjell, dine dommer er et stort dyp; mennesker og dyr frelser du, Herre!
|
8 | Hvor kostelig er din miskunnhet, Gud! Menneskenes barn søker ly i dine vingers skygge.
|
9 | De mettes overflødig av ditt huses fedme, og av dine gleders strøm gir du dem å drikke.
|
10 | For hos dig er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.
|
11 | La din miskunnhet vare ved for dem som kjenner dig, og din rettferdighet for de opriktige av hjertet.
|
12 | La ikke den overmodiges fot komme over mig og ikke de ugudeliges hånd jage mig bort!
|
13 | Der faller de som gjør urett; de blir støtt ned og kan ikke reise sig.
|